Det er lettere å snakke enn å si noe

Noen tips om det å snakke for noen om noe

Å takke ja til å holde et innlegg, et foredrag, en tale eller en annen presentasjon er en forpliktelse til å møte noen sitt behov. Det at du står der og sier noe, tyder ofte på at det er noen som tror at du vet noe som det er verdt å høre om, bli inspirert av, lære av. Siden det nesten bestandig er en grunn til at du står der, så er det lurt å ikke ødelegge denne anledningen.


Utallige ganger hver dag kommuniserer vi med andre. Til det bruker vi mange slags språk, enten det er muntlige språk, musikkspråk, SMS, kroppsspråk, politikerspråk eller mange andre. Oftest er antall tilhørere lite, men en gang iblant er forsamlingen større, og forsamlingens oppmerksomhet er rettet i sin helhet mot deg. Det er derfor ikke dumt å stille seg noen spørsmål om egen væremåte i slike sammenhenger, for eksempel

  • hvordan presenterer du deg selv i vanlig, sosial omgang med folk?
  • hvordan presenterer du deg selv ovenfor en forsamling gjennom et foredrag eller et møteinnlegg i en arbeidssituasjon?
  • hvordan presenterer du faget ditt ovenfor noen du ikke ser, gjennom et skriftlig innlegg?
  • hvordan presenterer du arbeidet og bedriften din i et intervju sendt over hele landet i radio eller på TV?

Dette foredraget handler om det å være til stede, i ordets vide betydning, når du skal si og presentere noe
Etter over 40 års foredragsvirksomhet har jeg gjort de fleste feil som en foredragsholder kan gjøre, med de erfaringer det har gitt. Erfaring er som kjent, å kjenne igjen sine feil når de gjøres om igjen. Med det utgangspunkt får du et kåseri tettpakket med presentasjonstips, slik at tilhørerne raskere kan bli i stand til å gjenkjenne sine egne feil.

Dette er derfor ikke et kurs i tradisjonell betydning, men mer et underholdene kåseri hvor jeg snakker om både hva som er lurt og ulurt å gjøre når det er din tur til å presentere noe for noen. Det bør absolutt gi deg noe å tenke på .

Dette kåseriet bruker jeg et par timer på, inkludert en pause. Det gir nok tid til å snakke om de viktigste snubletrådene som en foredragsholder eller taler bør passe seg for.